Walid al-Kubaisi: Hijaben er for meg et symbol på politisk islam og en tro på sharia, kalifatet og et teologisk system som kolliderer med demokratiet

Den nylig avdøde arabiske kjempen i norsk samtid, Walid al-Kubaisi, sa følgende i det siste store intervjuet med ham:
”Assimilasjon for meg er en mental tilstand der en lever etter norske verdier og tenker som nordmenn.”
– Kan folk da bruke hijab – og tenke som nordmenn?
Nei, svarte al-Kubaisi:
”Hijab hører ikke hjemme i skolen eller på jobb. Hijaben er for meg et symbol på politisk islam og en tro på sharia, kalifatet og et teologisk system som kolliderer med demokratiet. Det har ingenting med norske og vestlige verdier å gjøre. Går en med hijab, forteller en omverdenen at en vil at Koranen skal være med og styre samfunnet.”
Samme al-Kubaisi uttrykte åpent sin skuffelse over muslimer i Norge som han mente hadde «oppført» seg «uklokt».
”Vi (muslimene) har forsterket bildet media har speilet: at muslimer først og fremst er religiøse vesen som ikke kan frigjøre seg fra tradisjonene fra mellomalderen. Er det rart at folk blir skeptiske til oss?
Muslimene i Norge må vite at de er den svakeste minoriteten. Hvorfor? Fordi nordmenn frykter dem. Motstanden mot innvandring handler om muslimene – ikke polakker, vietnamesere og tamiler. Ingen frykter dem.
Nordmenn frykter religionen islam og at islam skal påvirke Norge. Og jeg skjønner dem. Jeg er selv redd islam. Hvem blir ikke det når en ser hvordan politisk islam ødelegger land etter land i Midtøsten, og hvordan mange muslimer i Europa bor i ghettoer og holder fast på tradisjonelle overbevisninger om hvordan samfunnet bør styres.”
– Det er jo ikke alle som tenker slik?
”Nei, men slik står vi fram i media, selv om nesten 50 prosent av muslimene i Norge i dag er sekulære muslimer, det vil si at de har et privat og avslappet forhold til islam og ikke vil at islam skal styre samfunn og politikk.
Og det skal òg sies, at de som tror, hører til mange ulike moskeer – som misliker hverandre. Norske og europeiske muslimer er ikke en ensartet gruppe. Norske sunni- og sjiamuslimer ser på hverandre som vantro. Blant sunnimuslimer er det òg konflikt. Folk som støtter Det muslimske Brorskapet, misliker salafistene. Islamnet er for seg selv. Sjiamuslimer støtter òg ulike retninger. I tillegg hører moskeene til ulike landgrupper. Pakistanske muslimer går ikke i samme moské som somaliske. Alt dette gjør at muslimene i Europa ikke utgjør like store utfordringer som nordmenn og europeerne trur.
Han var en av Norges modigste stemmer. Araberen fra Bagdad som måtte flykte fra hjemlandet sitt, og som etter flere harde år (tortur) i Midtøsten endte opp som flyktning i Norge. Forfatteren (og ingeniøren) valgte det nye landet sitt med hele hjertet og hodet. Han assimilerte seg, noe han mente vi burde forventet at andre-generasjonen (selvsagt) også burde gjøre. Kubaisi var således mer opplyst om norsk litteratur og demokratisk historie (særlig Wergeland og 1800-tallet) enn de fleste nordmenn.

Kommentarer

comments

Utenriks