To FrP’ere sørget for at Afghaneren Josef Moradi ble nektet asyl igjen

Saken ble behandlet i nemndmøte i september. Tre personer avgjorde saken, en nemndleder og to tilfeldig utvalgte lek-nemndmedlemmer. De to siste blir i slike saker hentet fra en gruppe som teller vel 300 personer, og er oppnevnt for en fireårsperiode.Saken ble også behandlet med personlig frammøte. Josef Moradi fikk legge fram saken sin for nemnda, sammen med advokat.Det 19 sider lange vedtaksdokumentet avdekker at nemndleder og de to nemndmedlemmene, som tilfeldigvis begge er aktive i FrP, landet på totalt ulike konklusjoner da vedtak skulle fattes:«Flertallet mener at verken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsier at det er en reell fare for at klageren vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff dersom han returnerer til Kabul», skriver de to nemndmedlemmene og avviser å innvilge ham asyl.

Ei heller kvalifiserer hans sak subsidiært for «oppholdstillatelse dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, eller klageren har særlig tilknytning til Norge».

Begge deler blir avslått av flertallet, de to nemndmedlemmene: «Flertallet mener at det i saken til klageren ikke foreligger sterke menneskelige hensyn, slik utlendingsloven bruker dette begrepet», og han har ikke «særlig tilknytning til Norge som tilsier at en tillatelse bør gis».

Nemndleder er uenig. Hun skriver: «Mindretallet konkluderer med at klageren fyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, og at han har krav på oppholdtillatelse (asyl), jf. § 28 annet ledd».

Nemdslederen skriver videre at «forholdene i Afghanistan er slik at han der ikke vil ha et miljø hvor han kan være åpen på samme måte som i Norge. Klageren vil ikke ha en «ventil» der han kan lufte ut sine meninger. Med bakgrunn i at klageren nå viser en sterkere overbevisning, et større engasjement og et større behov for å uttrykke seg, mener mindretallet at det er en reell mulighet for at klageren vil komme med kritiske bemerkninger og synspunkter i møte med andre i Afghanistan. Det kan være både bevisst og ubevisst, tilsiktet eller utilsiktet».

Hun vektlegger også at at Moradi fikk Humanistprisen for 2019 – noe som har gjort ham ekstra synlig som ateist.

Nemndlederen konkluder: «Etter en helhetlig vurdering, mener mindretallet på denne bakgrunn, at klageren ved retur til Kabul risikerer å bli utsatt for reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse i utlendingslovens forstand fordi han er en såkalt ‘frafallen’ og har blitt ateist.»

Saken sendt til stornemd

Samme dag som UNE fattet sitt vedtak, satte nemndleder flertallets vedtak til side, og sendte asylsaken over til UNEs stornemnd, et institutt som er brukt 20 ganger siden det ble etablert i 2006, viser en oversikt på UNEs hjemmeside.

UNE opplyser at utlendingsforskriften sier at «saker der nemndlederen mener at et nemndvedtak er lovstridig til skade for klageren» skal til stornemnd. I stornemnd sitter det tre nemndledere og fire leke nemndmedlemmer.

Stornemndmøtet i Josef Moradis asylsak blir holdt i desember.

Avslått tidligere

Utlendingsdirektoratet (UDI) avslår Josef Moradis asylsøknad i juli 2016. UDI tror Moradi når han forteller at han er ateist, og skriver i vedtaket at han «sto i fare for forfølgelse ved retur til sitt hjemsted». Men innvilger likevel ikke opphold. UDI henviser ham til «internflukt til Kabul». Med det mener UDI at selv om Moradis hjemsted er utrygt, er det likevel trygt å returnere ham til Afghanistans hovedstad.

Moradi anker vedtaket til Utlendingsnemnda (UNE), som i august 2018 fastholder UDIs avslag.

Moradi stevner staten ved UNE for å få vedtaket omgjort. Etter varsel om stevning opprettholder UNE i september 2018 det tidligere vedtaket.

I mars 2019 konkluderer Oslo tingrett med at UNEs vedtak er gyldig, og staten frifinnes.

Moradi anker så dommen til Borgarting lagmannsrett, og saken berammes til april 2020.

Men før saken kommer opp for lagmannsretten, varsler UNE Josef Moradi om at de vil se på asylsaken på nytt, for nye opplysninger må vurderes. Derfor blir det ingen ankerunde i retten.

UNE ønsker blant annet å vurdere om Human-Etisk Forbunds tildeling av Humanistprisen i 2019 til Moradi gjør ham ekstra utsatt, for tildelingen fikk mye oppmerksomhet, både i vanlige medier og i sosiale medier. Videre har Moradi deltatt i flere offentlige prosjekter, som NRKs tv-serie Skamløs.

Når så UNE behandler saken i september i år, fatter ikke UNE et samlet vedtak. Nemnda deler seg i et flertall og et mindretall: nemndmedlemmene mot nemndleder.

Fakta

Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstansen for utlendingssaker. Alle saker UNE behandler er først blitt behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI).

UNE har 18 nemndledere. Saker kan bli avgjort av nemndleder alene, eller i nemndmøte.

Hvert fjerde år oppnevnes det vel 300 leke nemndmedlemmer til UNE.

Fram til juni i år ble nemndmedlemmene oppnevnt av Kongen i statsråd. Nå skal de oppnevnes av Justisdepartementet.

Kommentarer

comments

Utenriks