Norske elever skyr innvandrerskolene

Norske elever skyr innvandrerskolene
Norske elever søker seg bort herfra, sier rektor Trine Hauger ved innvandrerdominerte Vahl skole i Oslo.

Vahl skole på Grønland i Oslo har 96 prosent minoritetsspråklige elever som har minst en utenlandskfødt forelder. På Vahl skole har bare 12 av skolens 306 elever norskfødte foreldre. En stor andel av skolens elever er barn av fjernkulturelle innvandrere.

– Det er en realitet at norske elever søker seg bort herfra. Mange søker om overflytting til St. Sunniva skole og mange flytter til et annet sted i byen, sier rektor Trine Hauger ved Vahl skole.

– Foreldrene som kontakter oss når barna skal skrives inn gir uttrykk for at de er skeptiske til at så mange av elevene ved skolen er fremmedspråklige. De er bekymret for om barna kommer til å lære nok på skolen. Noen syns det blir for voldsomt med så mange minoritetsspråklige elever som vi har. De føler seg ikke komfortable med det, sier rektoren.

Alene på bursdagen
Hun forteller at det særlig er når elevene kommer til 4. og 5. klasse at kulturforskjellen mellom norske og fremmedkulturelle elever – og deres respektive foreldre, blir problematisk for noen.

– Det gjelder særlig jenter som når den alderen, for det er stor kulturforskjell mellom en norsk og for eksempel en pakistansk jente. Bursdagsselskaper kan være et problem, sier Trine Hauger.

Derfor har skolen valgt å gripe inn.

– Vi har opplevd at en norsk jente i 5. klasse inviterte til bursdagsselskap og at ingen kom. Sånt er jo vondt å oppleve, så det måtte vi ta opp med foreldrene til elevene det gjaldt. Ting som går greit når barna er små, går ikke like greit etter hvert. Særlig foreldrene er opptatte av at det, for det berører hva slags venner og fritid barna deres har, forteller rektoren.

På Vahl skole er det sjelden at elevene er nakne om de dusjer etter gymmen.

– En norsk elev som dusjer uten truse risikerer å få slengt en sårende bemerkning etter seg, sier Hauger.

Kan ikke telle
På rektor Trine Haugers kontor sitter også assisterende rektor Grete Wahlmann og undervisningsinspektør Anne Merete Laache. Hauger og Wahlmann har begge cirka ti års fartstid ved skolen og er godt vant til at de får inn førsteklassinger som gir dem enorme pedagogiske utfordringer.

– Vi får elever som ikke kan telle til ti på morsmålet sitt. Noen kan heller ikke navnene på farger. Da er det et godt stykke å gå før de lærer seg å lese og skrive dette på norsk, sier Wahlmann.

De erfarne lærerne anslår at iallfall halvparten av elevene som går på Vahl skole strever med læringen fra første skoledag.

– Det er så sammensatt hva slags læringsproblemer de enkelte elevene har. Vi skal nå alle og må finne måter å gjøre det på. Det stiller store krav til organisering, sier Hauger.

– Klarer dere å få elevene som har dårligst utgangspunkt opp på et godt nivå etter hvert?

– Både ja og nei. Der det er et stort gap i elevenes nivå, så kan gapet bli større. Men vi prøver å få det til ved å sette inn massive tiltak på et tidlig tidspunkt, sier Hauger.

Stor utskiftning
Grete Wahlmann sier at barna som går på Vahl skole i sju år leverer gode resultater når ferdighetene deres testes. Men det er ikke så mange barn som går på Vahl skole i sju år.

– Vi har 30 til 40 prosent utskiftning av elevmassene hvert eneste år. Nyankomne barn og elever som har flyttet mye rundt til forskjellige skoler oppnår ikke like gode resultater som de vi har hatt hele tiden. Det virker som om Oslo sentrum er en midlertidig stopp for mange familier, sier rektor Hauger.

Det er også temmelig dårlig oppmøte på foreldremøter ved skolen.

– På de laveste trinnene kommer anslagsvis en tredjedel av elevene representert på foreldremøter. På 5. til 7. trinn er det dramatisk dårlig oppmøte, anslagsvis er en fjerdedel av elevene representert. Det er problem fordi hele skolen er fundamentert på samarbeid med hjemmet, sier Hauger.

– Det er de hjemme som kjenner barna best. Vi har dem jo bare til låns noen timer hver dag, sier Wahlmann.

– Om de skal få full valuta for utdanningen vi tilbyr, så er det viktig at foreldrene deltar, sier Hauger.

Snakker norsk
På spørsmål om norsk kultur er representert ved denne så til de grader flerkulturelle skolen, så svarer rektoren at det norske kommer til uttrykk gjennom skolens 35 lærere, læreplanen som ligger i bunn og samfunnet rundt skolen.

– Selv om elevene våre er minoritetsspråklige, så tenker de på seg selv som norske, sier Hauger.

– Hvilket språk bruker elevene i skolegården?

– Der snakker de norsk. Om noen snakker urdu eller arabisk, så er det så mange av kameratene deres som ikke forstår dem. Norsk er det språket de har felles, sier Wahlmann.

– Klarer vi det?

Det som er bra med Vahl skole, forteller lærerne, er at det er en nabolagsskole for et lite geografisk område på Oslos sentrumsnære østkant. Foreldrene oppfatter nærmiljøet som trygt og oversiktlig. Selv om få møter til foreldremøter, så er det mye uformell kontakt mellom foreldre og skole. Mange foreldre stikker innom skolen om de har noe på hjertet. Og er det fest på skolen, så er det fullt oppmøte.

– Skolebyråden sier at det er dere som skal sørge for at innvandrerelevenes sosiale mobilitet. Lykkes dere?

– Vi bidrar kanskje ikke nok. Noen elever kommer med så store huller at det er svært vanskelig. Klarer vi det? Jeg er ikke sikker. Det må forskes mer på det, slik at vi finner ut hva som virker. Vi må se på det tilbudet vi gir – om vi kan bli bedre, sier Hauger.

Comments

comments

Be the first to comment

Leave a Reply