Mørket er her og det er ingen fantasi

av Hans Rustad

Bjørn Stærk hev­der at ter­ro­ris­tene lever i en fan­tasi­ver­den og at vi ved å gå inn i den risi­ke­rer å bli red­ska­per for deres krea­tive volds­fan­ta­sier. Der­med fyl­ler ter­ro­ren langt mer enn den for­tje­ner, skri­ver Stærk i kro­nik­kenTer­ror-memer i som­mer­mør­ket.

Teks­ten er ikke kon­sis­tent, men skal man for­søke en tolk­ning så må det bli at vol­den fasci­ne­rer og for mange men­nesker blir fik­sert av ter­ro­ren.

Docu­ment har tid­li­gere skre­vet at mediene blir leve­ran­dø­rer av ter­ro­ris­te­nes bud­skap. Men det blir far­lig i den grad man ikke har noe bud­skap selv. Det har ikke Ves­ten og etter at IS steg frem og vokste har dette bare blitt tyde­li­gere. Ves­ten har tek­no­lo­gien til å drepe men­nes­kene, men ikke ide­ene.

Dette kom­mer ikke frem i Stærks artik­kel som ikke nev­ner ordet jihad, men fore­trek­ker det nøy­trale “ter­ro­ris­tene”.

Han hev­der de lever i en fan­tasi­ver­den og at deres hand­lin­ger ikke gir mening. Kan det være Stærk som lever i en fan­tasi­ver­den?

Jiha­dis­te­nes bud­skap er klart og tyde­lig: De øns­ker å inn­føre det glo­bale kali­fa­tet og har gått til krig mot de van­tro. Siden Ves­ten har inter­ve­nert i den mus­limske ver­den er alle vest­lige nå fair game. Litt som når isla­mis­ter og venstre­si­den for­sva­rer ter­ror mot isra­elske sett­lere. De ba om det. De var i harm’s way.

For å få sin for­tel­ling til å gå opp må Stærk igno­rere og ute­late hva vi ved om jihad­be­ve­gel­sen.

Ter­ro­ris­ten lever i en fan­tasi­ver­den. Det er ikke lett å over­sette målene hans til ord vi skjøn­ner. Han for­står hver­ken ofrene sine eller kraf­ten han slip­per løs. Det som tel­ler for oss andre, er øde­leg­gel­sene han etter­la­ter seg.

Dette er helt og fun­da­men­talt feil. Jiha­dis­te­nes bud­skap er helt klart. Hvor­for tror Stærk ellers at 7.000 euro­pe­ere har søkt til IS? Kri­gerne vet utmer­ket godt hva de gjør. Det er det som skrem­mer van­lige folk. De for­står at dette er gjort med over­legg av mange men­nesker. Det er kom­bi­na­sjo­nen av vold og en annen form for rasjo­na­li­tet enn den vi kjen­ner, som skrem­mer men­nes­kene.

Slik var det også med nazis­tene. De hadde også sin egen rasjo­na­li­tet.

Da Primo Levi kom til Aus­chwitz spurte han “hvor­for”. En SS-mann svarte ham: Hier ist kein Warum. Her er det ikke noe hvor­for.

Det som ga mening uten­for lei­ren gjaldt ikke innen­for. På mange måter var Aus­chwitz en poten­se­ring av en rasjo­na­li­tet som drev Det tredje Riket.

Hvis man vel­ger å kalle dette fan­tasi kan det være man blir over­ras­ket. Når til­strek­ke­lig mange men­nesker fan­ta­se­rer om det samme er det ikke len­ger fan­tasi. Det blir vir­ke­lig­het.

Fordi Stærk ikke behand­ler jihad som vir­ke­lig­het får han pro­ble­mer med språ­ket. Han kal­ler his­to­riene om volds­ak­sjo­nene for “gode his­to­rier” som vi “beløn­ner med opp­merk­som­het”. Tvil­somt språk.

Men­nes­kene har all­tid vært fasci­nert av det onde. Jeg tror Stærk opp­rik­tig øns­ker å drive mør­ket til­bake, men man gjør ikke det ved å baga­tel­li­sere det.

Han har regist­rert at IS-memene får mye plass og at vi risi­ke­rer å bli IS’ pro­pa­gandaarm. Men Stærk, som ellers går inn for åpen­het, beve­ger seg mot dem som snak­ker om å begrense opp­merk­som­he­ten rundt IS.

De dre­per på fan­tasi­fulle måter og etter­la­ter seg ter­ror–memes, som er så mek­tige at de utkon­kur­re­rer langt vik­ti­gere ting.

Vik­ti­gere ting? Som? Akku­rat nå er det knapt noe som er vik­ti­gere enn jihad og trus­se­len om nye angrep. Slik fun­ge­rer men­nes­kene, og IS vet det. Vi har ledere som ikke bero­li­ger oss.

Kjer­nen i Stærks argu­men­ta­sjon er:

Alt, også denne artik­ke­len, blir bedre når du videre­for­mid­ler et ter­ror-meme. Dette er fase 2 av øde­leg­gel­sene. Den fyl­ler hodene våre med mørke. Desto mør­kere, desto for­tere sprer det seg.

Et slikt meme er fra Nice selve modus ope­randi: Laste­bi­len, tids­punkt – 14. juli – ofrene: turis­ter og fransk­menn som nøt fyr­ver­ke­riet på pro­me­na­den, og så detal­jene: Faren som hol­der barnet i armene etter at de begge er drept, alle­go­ri­ene: men­nes­kene som føk som bow­ling­kjeg­ler, og der­et­ter opp­rul­lin­gen av gjer­nings­man­nens liv. Jak­ten på motiv og med­sam­men­svorne.

På hvil­ket tids­punkt øns­ker Stærk og gå inn og bestemme seg for å sette strek, si at nok er nok, dette tren­ger vi ikke vite. Jeg er for­bau­set over at han i det hele tatt ten­ker i de baner.

Det sam­fun­net som vet hva det står for, tåler memene. Det sam­fun­net som ikke vet det, risi­ke­rer å under­grave seg selv.

Men løs­nin­gen er ikke å la være å rap­por­tere.

Stærk må ha blitt revet med av sin egen tanke­rekke når han ram­ser opp alle ele­men­tene etter et ter­ror­an­grep: video­opp­tak, hjerte­skjæ­rende bil­der av pårø­rende, “knallsak om ter­ro­ris­te­nes liv”, og kon­klu­de­rer med:

De tar del i noe skit­tent.

Man må vite hva man gjør, skri­ver Stærk. Men det er nett­opp det mediene ikke gjør. De tør ikke sette sam­men bitene i pus­le­spil­let, av frykt for bil­det som vil stige frem. I ste­det må andre gjøre job­ben, som Docu­ment. Vi er blitt mer og mer klar over betyd­nin­gen av å ta jihad alvor­lig. Sta­dig flere nett­ste­der duk­ker opp som gjør det samme: Feno­me­net glo­bal jihad er enormt og infor­ma­sjo­nen til­sva­rende stor. Kon­kur­ran­sen er så stor at spe­ku­la­tive sider syn­ker. Inter­na­sjo­nale medier leve­rer “råva­rene” – repor­ta­sjer og bil­der, men mindre nett­ste­der kan levere de gode ana­ly­sene, som waront­he­rocks, the­l­ong­war­jour­nal, worldaffairsjournal.org. Det fin­nes tusen­vis av men­nesker som job­ber med jihad på hel­tid og de brin­ger oss frem­over.

Hvis Mør­ket brer seg så er det fordi vi ikke har noe å sette mot og fordi det opp­står et mørke inne i oss. Det er faren ved jihad. Hvis men­nes­kene i Ves­ten ikke fin­ner noe å stå imot med som er ster­kere enn jihad, kan kon­se­kven­sene bli kata­stro­fale.

Man vin­ner ikke over jihad med SWAT-teams. Fien­den befin­ner seg alle­rede innen­for Ves­tens hus.

Hvis man skal tro Stærk er det far­lige ama­tø­rer som ten­ker slik:

Faren ved ter­ror-memes er at de drar oss inn i ter­ro­ris­tene fan­tasi­ver­den, hvor vi kan bli smit­tet av gal­ska­pen deres.

De ufor­sik­tige begyn­ner å se ver­den slik ter­ro­ris­tene ser den, med dem i sen­trum. De får det for seg at ter­ror­an­grep er det vik­tigste som skjer i ver­den. At ter­ro­ris­te­nes ideer er de vik­tigste ide­ene i ver­den.

De er klø­nete ama­tø­rer som ikke for­be­redte seg på klatre­tu­ren. Så kom­mer de ned fra fjellet, med hjerne­rys­telse og for­stuet fot, og for­tel­ler oss at ver­den er mørk, fien­den nær, og den ende­lige kon­flik­ten på vei.

Stærk nev­ner ikke noe navn, men jeg har en mis­tanke om at Docu­ments sterke foku­se­ring på jihad i hans øyne er en far­lig over­fo­ku­se­ring hvor vi risi­ke­rer å for­føre andre.

Per­spek­ti­vet skif­ter. Stærk later som han sit­ter inne i hodene på de han beskri­ver, men han navn­gir dem ikke, så hvem er det han sik­ter til?

Når tidene er gode, ser vi dem for hva de er: Men­nesker med et slags tom­rom i seg som de fyl­ler med rusen fra for­tel­lin­ger om død, sadisme og episke kon­flik­ter.

Når tidene er usikre, blir de lyt­tet til som pro­fe­ter.

Det er ikke poten­si­elle jiha­dis­ter Stærk snak­ker om, det er de som er opp­tatt av jihad uten­fra, hvis jeg for­står ham rik­tig. Blir de lyt­tet til som pro­fe­ter? Det har hel­ler vært en meget tung vei å advare Ves­ten mot faren fra radi­kal islam. Tone­an­gi­vende kref­ter i Ves­ten øns­ker fort­satt ikke å se hva det er i islam som pro­du­se­rer radi­ka­li­se­ring. Man snak­ker frem­de­les om det som noe adskilt fra main­stream-islam.

Men pri­sen for å igno­rere lær­dom­mene blir sta­dig høy­ere.

Jeg er enig med Stærk på ett punkt: Man må ha noe å sette i mot. Man kan ikke bare beskjef­tige seg med Mør­kets ugjer­nin­ger. Man må ta pau­ser, la det synke. Bear­beide det man tar inn. Man må for­søke å bevare sin men­nes­ke­lig­het. Men man gjør ikke det ved å snu blik­ket bort.

Kilde

Comments

comments

Be the first to comment

Leave a Reply