78% av oktoberbarna får nå bli i Norge

OPPSUMMERT
 De såkalte «oktoberbarna» er enslige, afghanske asylsøkere som kom til Norge som mindreårige i 2015. De fikk opphold til de ble 18 år, hvorpå flere ble tvangsreturnert. Stortinget vedtok i 2017 å gi dem ny behandling, og 52 har fått ja.

Etter ny viurdering, har nå 78% av de såkalte «oktoberbarna», som skulle utvises til Afghanistan, nå fått innvilget opphold. De fleste av dem må allikevel søke om fornyelse av oppholdet årlig.

«Oktoberbarna» er afghanske asylsøkere som kom til Norge som enslige, mindreårige asylsøkere høsten 2015. Mange av disse fylte ifølge norske myndigheter 18 år i løpet av høsten 2017 og mistet dermed beskyttelsen de har hatt som mindreårige. Utlendingsmyndighetene bestemte at de skulle sendes tilbake til Afghanistan.


STORT ENGASJEMENT: Mange demonsterte foran Stotinget før jul i fjor til støtte for at de såkalte oktobebarna skulle få bli. Mange av dem fylte 18 i 2017, og i november i fjor bestemte stortingsflertallet, mot Frp og Høyres stemmer, at de skulle få vurdert sakene sine på nytt.


Under flyktningkrisen i 2015 kom over 5000 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. De fleste ankom i løpet av høsten. Fordi mange av disse manglet kjent identitet og fødselsdato, ble fødselsdato beregnet etter dagen de registrerte seg som asylsøkere. Alle som var cirka 16 år og ankom i oktober, fylte etter dette systemet 18 år i oktober 2017.

Dette er bakgrunnen for begrepet «oktoberbarna». Mange ankom også i september, november eller desember 2015, men navnet har likevel festet seg. 

Per 31. august 2017 var det 302 enslige, mindreårige asylsøkere med midlertidig oppholdstillatelse på norske asylmottak. 

Av disse er det 130 som «fyllte» 18 år i perioden september-desember 2017.

40 av ungdommene ble 18 år i oktober 2017, mens det faktisk var litt flere – 46 – «novemberbarn» som be myndige i november2017, viser UDIs tall. K

At så mange fylte 18 år i løpet av høsten 2017 og dermed skulle sendes ut av landet fordi de bare hadde fått oppholdstillatelse frem til de ble myndige, aktualiserte spørsmålet om midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere.

I november 2017 stemte Stortinget over en rekke ulike forslag. Arbeiderpartiet foreslo at alle enslige asylsøkere mellom 16 og 18 år som er vedtatt returnert til såkalt internflukt siden 1. oktober i fjor, skulle få saken vurdert på nytt. Internflukt betyr at en asylsøker fra en utrygg del av et land sendes tilbake til en annen del av landet som antas å være trygg – for eksempel til Kabul i Afghanistan. 

Ap ville også innføre sårbarhetskriterier i vurdering av disse sakene, og stanse utsendingen av dem som fikk sakene sine behandlet på nytt.

Senterpartiet varslet at de ville støtte Aps forslag, og dermed var det flertall under avstemningen 14. november.

SV og Venstre la frem forslag om mer omfattende endringer i regelverket, men disse fikk ikke flertall.

Vedtaket innebærer at noen av barna som kom til Norge fra Afghanistan i 2015, ville få søknaden sin behandlet på nytt. Men én måned etter vedtaket var det fortsatt uklart hvordan regjeringen ville følge det opp.

– Vedtakene som er fattet kan tolkes på mange ulike vis. Partiene som stemte for dette, må fortelle i klartekst hva de mener, sa asylminister Sylvi Listhaug (Frp) i Stortingets spørretime 29. november. M 

Det var den rødgrønne regjeringen med Ap i spissen som først innførte midlertidig opphold for en gruppe av de enslige, mindreårige asylsøkerne i 2009, men muligheten ble lite brukt.

I slutten av 2015 foreslo Høyre/Frp-regjeringen at alle enslige, mindreårige asylsøkere fra nå av bare skulle får midlertidig opphold. Dette møtte kraftige protester og fikk ikke flertall.

Men på et område ble reglene likevel strammet inn. Som et ledd i Stortingets innvandringsforlik sommeren 2016 var Ap og Sp med på å fjerne det såkalte rimelighetsvilkåret ved internflukt. 

Rimelighetsvilkåret gjorde tidligere at de fleste enslige mindreårige asylsøkere ikke ble sendt til internflukt i hjemlandet, men heller fikk opphold i Norge, fordi internflukt ble sett på som «urimelig». Etter at vilkåret ble fjernet, blir en større andel enslige mindreårige asylsøkere returnert til Afghanistan etter fylte 18 år.

Høsten 2017 var det et asylopprør i Arbeiderpartiet der blant annet AUF, flere fylkeslag og de tidligere statsrådene Bjørn Tore Godal, Kari Gjesteby, Tove Strand og Thorbjørn Berntsen, presset på for å få Ap til å stemme for stans i utsendelsene. 

Ap-leder Jonas Gahr Støre begrunnet snuoperasjonen med at det hadde vært en kraftig økning i antallet mindreårige asylsøkere som har fått innvilget midlertidig opphold siden det såkalte rimelighetsvilkåret ble fjernet 1. oktober i 2016. Han sa Stortinget ikke hadde informasjon som tilsa at dette ville skje før vedtaket ble gjort.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er krevende, men norske myndigheter mener det er trygt å sende flyktninger tilbake. Kun to provinser, Nangarhar og Helmand, regnes som så utrygge at ingen kan tvangsreturneres dit, ifølge NTB.

En del flyktninger fra disse provinsene kan imidlertid sendes tilbake til såkalt internflukt i Kabul, mener norske myndigheter. Den norske praksisen er omstridt og kritisert av blant andre Amnesty International.

Ti ungdommer som hadde hatt midlertidig opphold i Norge har blitt tvangsreturnert til Afghanistan etter å ha fylt 18 år. Av disse ble seks sendt ut i oktober 2017, viser tall fra Politiets utlendingsenhet gjengitt av NTB.

Det er tidligere kjent at mange av de enslige, mindreårige asylsøkerne som får midlertidige tillatelser rømmer fra asylmottak. I 2016 forsvant 212 enslige mindreårige fra norske mottak.

Comments

comments

Utenriks