71 årig bestemor dømt for å ha skrevet «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk»

Dømt til betinget fengsel og bot for «hatytringer» på Facebook

Resett og vi mener offentligheten bør følge med på utviklingen av denne rettspraksisen og gjengir derfor dommen fra 22. februar 2019 i sin helhet.

BERGEN TINGRETT
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

DOM
Avsagt: 22.02.2019
Saksnr: 18-133303MED-BERG/4
Rettens leder: dommerfullmektig Yvonne Momeni
Meddommere: Laila Jonette Askildsen Mathisen, Oddvar Karlsen
Påtalemyndigheten Politiadvokat Cathrine Elisabeth Schjelderup
mot
Tiltalte xxxxxx ved Advokat Laila Kjærevik
– 2 – 18

DOM
Tiltalte er født xx.xx.1948 og bor i xxxxxxxxxxxx.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane er hun satt under tiltale ved Bergen tingrett for overtredelse av Straffeloven (2005) § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd bokstav a), jf § 10 annet ledd annet punktum for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha fremsatt en diskriminerende eller hatefull ytring. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Handlingen er offentlig fordi ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

Grunnlag:
Tirsdag 5. september 2017 fra sin bopel eller andre steder, under et innlegg der Facebookprofilen Keith Hernandez hadde lagt ut en artikkel som omhandlet ytring fra Sumaya Jirde Ali, skrev hun; ‘Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk’.  Hovedforhandling ble holdt 18.02.2019. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Retten mottok forklaring fra 3 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til 14 dager fengsel. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn. Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at hun anses på mildeste måte.  Retten ser saken slik:

Skyldspørsmålet
Rettslig utgangspunkt;
Retten skal ta stilling til om tiltaltes uttalelse på Facebook «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og blir der din korrupte kakerlakk» rammes av ordlyden i straffeloven (2005) § 185 første ledd. Det er spørsmål om tiltalte på offentlig sted har fremsatt en diskriminerende eller hatefull ytring som ikke er beskyttet av ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.- 3 – 18-133303MED-BERG/4, Straffeloven § 185 lyder i sin helhet slik:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
b)religion eller livssyn
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne

Det er bestemmelsens første ledd første punktum og annet ledd bokstav a som er aktuell i vår sak. Retten vil nedenfor gjengi de deler av tiltaltes forklaring som har betydning for å vurdere straffeskyld. Deretter vil retten vurdere hvorvidt den konkrete uttalelsen rammes av straffebudet. Til sist vil retten behandle spørsmålet om straffutmåling.

Tiltaltes forklaring
Tiltalte erkjenner at hun den 5. september 2017 postet uttalelsen i Facebookgruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Uttalelsen ble lagt ut som en kommentar under profilen til Keith Hernandez som er en ukjent person. Hun leste de andre kommentarene på siden før hun la ut sitt innlegg. Hun erkjenner at de andre kommentarene var litt voldsomme. Hun fremhever imidlertid at hun skrev innlegget på en lukket gruppe som besto av omkring tusen medlemmer. Da hun postet innlegget, var hun sint fordi fornærmede i saken Sumaya Jirde Ali tidligere hadde kalt Sylvi Listhaug for nazist. Tiltalte mener at Sumaya Ali som deltaker i den politiske debatten må tåle å få en del utsagn mot seg. Tiltalte reagerer på at Sumaya Ali reiser på ferie til Somalia mens hun har opphold i Norge. Dette viser etter tiltaltes oppfatning at Sumaya Ali ikke har beskyttelsesbehov i landet. Samtidig forklarer
tiltalte at hun ikke mente noe spesielt med det hun skrev. Tiltalte er ikke imot andre menneskers hudfarge eller religion. I ettertid ser hun at det ikke var så klokt å formulere seg slik, og hun kommer ikke til å gjøre noe slikt igjen.  På direkte spørsmål om hvordan hun tror andre oppfattet utsagnet, svarer tiltalte at det vet hun ikke. Hun antar folk kan oppfatte det forskjellig. Hun har ikke noe spesielt imot kakerlakker; disse må anses å ha en rolle i økosystemet. Årsaken til at tiltalte ikke erkjenner straffeskyld, er at uttalelsen var politisk motivert. Etter tiltaltes oppfatning er uttalelsen beskyttet av ytringsfriheten. Hun er en person som er engasjert i en rekke samfunnsfaglige tema. Hun er politisk aktiv og medlem i Fremskrittspartiet. Hun er kristen og imot sharia og hijab, men hun er for likestilling og likeverd.

Rettens konkrete vurdering
Retten er kommet til at tiltaltes utsagn rammes av bestemmelsen i straffeloven § 185a og at den ikke er beskyttet av ytringsfriheten.

For det første finner retten det klart at ytringen er fremsatt «offentlig», jf. vilkåret i § 185 første ledd første punktum. Straffeloven § 10 annet ledd annet punktum definerer hva som menes med at et utsagn er offentlig. Det følger av ordlyden der at en ytring er offentlig når den er «fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer». Etter tiltaltes eget syn hadde den lukkede gruppen omtrent tusen medlemmer. Et slikt antall er utvilsomt å anse som et større antall personer. For øvrig må ytringen anses egnet til å nå et enda større krets av personer siden ytringer i lukkede forum på nett enkelt kan spres utenfor gruppen. Retten viser på dette punkt til vitneforklaringen fra daglig leder ved antirasistisk senter Rune Berglund Steen. Steen fant selv uttalelsen under den åpne brukerprofilen til Keith Hernandez, uten at han selv var medlem av den lukkede gruppen. Retten viser videre til at det har fremkommet under bevisførselen at gruppen hadde totalt 20 073 følgere måneden etterpå den 27.10.17. Tiltaltes ytring hadde potensiale til å nå nye medlemmer av gruppen.

Det neste spørsmålet er om ytringen kvalifiserer til en slik «diskriminerende eller hatefull ytring» som straffeloven § 185 sikter til. Etter ordlyden i bestemmelsens annet ledd bokstav a skal det vurderes om ytringen innebærer å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller etniske opprinnelse».

Avgjørelsen i Høyesteretts sak HR-2018-674-A gir veiledning for tolkningen av bestemmelsen. Saken gjaldt den eldre bestemmelsen i straffeloven (1902) § 135a som i dag er erstattet av § 185 i ny straffelov. Avgjørelsen er fortsatt aktuell siden ordlyden i bestemmelsene er lik på de punkter vår sak gjelder. En mann ble domfelt for gjentatte ganger å ha uttalt «jævla neger» til en innvandrer fra Somalia. Saken skiller seg noe fra vår sak siden de straffbare utsagnene ble fremsatt i en opphetet krangel der fornærmede selv deltok. Dommen angir imidlertid noen viktige utgangspunkter når det gjelder tolkingen av nedsettende ytringer: I dommen avsnitt 12 fastslår Høyesterett at for å ta stilling til ytringens straffbarhet, må ytringens ordlyd tolkes. Avgjørende for forståelsen er hvordan en alminnelige person vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenhengen det ble fremsatt i. Høyesterett fremhever at ingen skal tillegges meninger som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen. Høyesterett viser til både lovforarbeider og tidligere Høyesterettspraksis, blant annet annet
Rt 2012 s. 536. – 5 – 18-133303MED-BERG/4.

I dommen avsnitt 15 presiserer Høyesterett videre at den eldre bestemmelsen § 135a må tolkes innskrenkende i lys av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Det samme vil gjelde for § 185 i ny straffelov. Det må trekkes en grense mellom ytringer fremsatt i ren sijkanehensikt og ytringer som må anses som en del av det frie ordskiftet vernet av ytringsfriheten. Samtidig fremhever Høyesterett at det ikke er «strafferettslig vern mot enhver uttalelse som kan påvirke de grupper som omtales i negativ retning». Under henvisning til tidligere rettsavgjørelser viser Høyesterett til at det skal gis rommelig margin for uheldig og smakløse ytringer som del av det politiske ordskiftet. Det er de kvalifisert krenkende ytringer som skal sanksjonerer med straff.

Overført til vår sak, betyr det at tiltalte ytring må leses i sammenheng med øvrig uttalelser som var lagt ut i samme tråd på Hernandez sin brukerprofil. Flere av kommentarene må karakteriseres som svært grove. Blant annet uttales det at jentene skal voldtas og at det vil smelle i trynet på disse svartingene snart. Sumaya Ali omtales som niggerkjerring, eksempelvis «når jeg ser Niggerkjærringa då smeller det fort». Tiltaltes utsagn kommer sist i rekken av disse utsagnene.

Etter rettens syn rammes tiltaltes uttalelse i seg selv av ordlyden i § 185. Enhver alminnelig, fornuftig person vil oppfatte ordbruken «fandens svarte avkom» og «kakerlakk» som både diskriminerende og hatefull. Betegnelsen «kakerlakk» er særlig grov, idet det gir uttrykk for at Sumaya Ali er et skadedyr som skal utryddes. Selv om tiltalte selv fremholder at hun ikke har noe imot kakerlakker, mener retten at en alminnelig fornuftig person vil forstå utsagnet dithen at Sumaya Ali må anses som et uønsket skadedyr. Retten ser i vurderingen også hen til hvordan Sumaya Ali selv oppfattet bruken
av ordet kakerlakk: Hun beskrev ordbruken som en ren dehumanisering av henne som menneske. For øvrig er begrepet kakerlakk velkjent retorikk fra både jødeutryddelse i nazi -Tyskland og under folkemordet i Rwanda. Retten viser på dette punkt til vitneforklaringen fra Steen.

Den sammenhengen ytringen er fremsatt i, forsterker ytterligere utsagnet hatefulle og diskriminerende budskap. Tiltalte postet utsagnet som en avsluttende kommentar til andre nedsettende og rasistiske innlegg. Disse utsagnene var rettet både mot Sumaya Ali selv og hennes folkegruppe. Kommentarene går ut på at flere jenter skal voldtas og betegnelsen «niggerkjærringer» er benyttet i flertallsform. Nå tiltaltes ytring leses i sammenheng med disse forutgående uttalelser, fremstår det som lite tvilsomt at tiltalte angriper somaliere som gruppe og folkeslag.

Etter rettens syn kan ikke tiltaltes utsagn anses som et politisk motivert ytring som er vernet av ytringsfriheten. Facebook siden der innlegget er postet fremstår ikke som en politisk debattside. Både tiltaltes egen kommentar og øvrige innlegg bærer preg av å være ren sjikane av en offentlig kjent person. Tiltalte kan ikke bli hørt med at ytringen er straffri fordi Sumaya Ali er en offentlig debattant som selv har kommet med provoserende uttalelser. Sumaya Ali forklarte i retten at hun aldri har kalt Sylvi Listhaug for nazist.

Retten finner ikke grunn til å betvile hennes forklaring. Hennes vitneprov støttes av vitnet Steen som opplyste at han aldri har registrert at Sumaya Ali har kalt Listhaug for nazist. Han antok at det ville blitt stort mediaoppslag dersom Sumaya Ali hadde gitt en slik karakteristikk av en profilert politiker. Retten fester derfor ikke lit til tiltaltes forklaring om at hun trodde Sumaya Ali hadde kalt Listhaug for nazist. Tiltalte har ikke vist til noe direkte medieoppslag som underbygge dette. Tiltalte synes kun å bygge på at det innledningsvis i den fremlagte Facebook tråden der Listhaug og Sumaya Ali er avbildet står: «Den venstreradikale pressen har gitt de rød løper og grønt signal for å stemple Listhaug som nazist». Etter rettens syn kan dette ikke tas til inntekt for at Sumaya Ali har uttalt at Listhaug er nazist. Tiltaltes forklaring fremstår dermed som noe oppkonstruert.

Derimot har Sumaya Ali i debattinnlegg og ved offentlig opptreden kommet med uttalelser som «fuck politiet» og «fuck Sylvi Listhaug». Disse bestemte uttalelsene har hun i etterkant beklaget. Dette kan imidlertid ikke medføre at tiltaltes uttalelser blir straffrie. Tiltaltes utsagn går langt utover det som kan anses som et offentlig og politisk motivert svar til Sumaya Ali. I likhet med Høyesteretts resonnement i HR-2018-674-A, mener retten at tiltaltes ytring ikke har noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte.

Retten bemerker ellers at de uttalelsene som Sumaya Ali har fremsatt og beklaget, ikke kan anses straffbare etter straffeloven § 185. Etter retten syn har tiltalte handlet forsettlig. Det kan ikke være tvil om at tiltalte fremsatte ytringen med det formål å både forhåne, fremme hat og ringeakt overfor Sumaya Ali og andre somaliere på grunn av deres hudfarge og etniske opprinnelse. Hun var bevisst sin handling og regnet det som minst overveiende sannsynlig at ytringen ble oppfattet som både hatefull og diskriminerende overfor både Sumaya Ali og somaliere som gruppe. Tiltalte dømmes dermed for forholdet.

Straffutmåling
Spørsmålet er om tiltalte skal idømmes ubetinget eller betinget fengsel.
Noen utgangspunkter – sammenliknbar rettspraksis.

Det foreligger sterke allmennpreventive hensyn i en sak som denne. Hatkriminalitet mot minoritetsgrupper og enkeltindivider på grunn av deres farge og etnisitet er blitt et økende samfunnsproblem. Dette gjelder særlig ytringer på nettet, og bidrar til fremme hat, intoleranse, fordommer og stigmatisering av folkegrupper. Domstolene bør derfor ilegge straffereaksjoner som har en reelt avskrekkende effekt. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp at det skal være forholdsmessighet mellom den straffbare handling som er begått og den straff som ilegges.

Det er begrenset straffutmålingspraksis fra Høyesterett i denne type saker. Den nevnte dom HR-2018-674-A gir begrenset veiledning når det gjelder straffutmålingsnivået siden domfelte der var dømt for flere forhold i tillegg til den dagjeldende § 135a. Høyesterett uttalte imidlertid at ytringen i den saken lå i nedre sjikt av hva § 135a skulle ramme, særlig hensett til at utsagnet ble fremsatt som del av en opphetet krangel.

I Rt 2012 s. 536 (Dørvaktdommen) opprettholdt Høyesterett straffen på 18 dager betinget fengsel og bot for domfelte som hadde uttalt til en dørvakt «jævla svarting», «jævla neger og «hvorfor tillates negre å jobbe i Norge». Saken gjaldt overtredelse av tidligere straffeloven § 135a.

I underrettspraksis synes det regelmessig anvendt betinget fengselsstraff i sammenliknbare saker. I Salten tingretts dom TSALT-2018-159702 ble gjerningsmannen idømt 16 dager betinget fengsel og bot for å ha kommet med nedsettende uttalelser overfor samer. Uttalelsene var skrevet som en kommentar på Facebook siden til Avisa Nordland. Follo tingretts dom T-FOLL-2018-769 gjelder også en sak der en mann ved gjentatte anledninger hadde fremsatt hatefulle ytringer om muslimer og homofile. Han hadde lagt ut ytringene på sin egen Facebook side og i ulike grupper på Facebook. I Drammen tingretts dom TDRAM-2017-38558 fikk den domfelte i tilståelsessak 18 dager betinget fengsel og bot for å ha kommet med krenkende kommentarer mot innvandrere. Ytringene var lagt ut på en åpen Facebook side tilhørende en politisk redaktør i en avis.

I Frostating lagmannsretts dom LF-2017-146001 ble imidlertid gjerningsmannen idømt 21 dager ubetinget fengsel for å ha skrevet en hatefull kommentar på bloggen til en tidligere profilert politiker. Uttalelsen lød: «Måtte en klok person med våpen se sitt snitt til snarest mulig å avlive X med et hodeskudd fordi dette avskummet på ingen måte fortjener å leve. Han er en islamist med alt hva dette innebærer». I straffutmålingen legger retten vekt på at uttalelsen innebærer en oppfordring til drap, slik at den ligger nært en drapstrussel. Ytringen var svært skremmende for både den fornærmede selv og hans familie. Dommen ble avsagt under dissens, idet en av de tre dommerne stemte for betinget fengselsstraff.

Rettens konkrete vurdering
Retten mener det foreligger flere skjerpende omstendigheter i saken. Tiltaltes uttalelse fremstås som grovt sjikanerende. Den er fremsatt på nett med stor risiko for spredning. Dette utgjør igjen et betydelig skadepotensiale.

Videre mener retten at Sumaya Ali har krav på et særlig vern mot slike grovt krenkende ytringer. Hun er en offentlig kjent samfunnsdebattant og en viktig talsperson for en minoritetsgruppe i Norge. Med sin ytring bidrar tiltalte til å bygge opp en hatkultur mot både Sumaya Ali selv og hennes etniske gruppe. Sumaya Ali forklarte i retten at hun lever i en konstant tilværelse av hatefulle og truende uttalelser. Når tiltalte her poster et innlegg avslutningsvis i en sjikanerende Facebook tråd mot Sumaya Ali, befester og forsterker hun de forutgående kommentarene. – 8 – 18-133303MED-BERG/4

Videre legger retten vekt på at tiltaltes handlemåte i ytterste konsekvens representerer en fare for demokratiet. Når tiltalte deltar i hets og sjikane på nett mot Sumaya Ali og hennes folkegruppe, vil disse lett skremmes fra å delta videre i den offentlige debatten. Nettopp dette kom tydelig frem i Sumaya Ali sin vitneforklaring. På grunn av den massive hetsen Sumaya Ali har blitt utsatt for fra flere kanter, vegrer hun seg for å delta i det offentlige rom. Hun har blant annet flere ganger måttet avlyse planlagte offentlig opptreden. Samtidig foreligger det visse formildende omstendigheter i saken. Tiltaltes ytring fremstår som et enkeltutsagn. Selv om det er straffeskjerpende at tiltalte har gitt sin støtte til de andre krenkende kommentarene i Facebook tråden, skal hun kun dømmes for sin egen uttalelse.

Videre ser retten hen til tidsforløpet. Den samlede saksbehandlingstiden i politiet og domstolen har vært noe lang uten at tiltalte kan lastes for dette. Det er nå nær 1 ½ år siden det straffbare forholdet ble begått.

Etter retten syn har tiltalte ikke gitt en form for beklagelse som kan vektlegges i formildende retning. Slik retten ser det, har ikke tiltalte avgitt noen reell unnskyldning for meningsinnholdet i sin uttalelse. Selv om tiltalte uttrykte i retten at hun nok ikke formulerte seg så klokt i innlegget, fremstår ikke dette som en uforbeholden unnskyldning der hun trekker tilbake utsagnet. Retten viser til at tiltalte ikke har beklaget overfor Sumaya Ali selv, og hun erkjenner heller ikke straffeskyld for forholdet.
Til tross for de sterke allmennpreventive hensyn og de mange skjerpende omstendigheter i saken, er retten kommet til at en betinget reaksjon er adekvat reaksjon i dette tilfellet.

Retten legger avgjørende vekt på at det i både Rt 2012 s. 536 og i flere tingrettsdommer er anvendt betinget fengsel i lignende saker. Saken i TFOLL-2018-769 fremstår som mer alvorlig enn vår sak siden gjerningsmannen der ble domfelt for gjentatte grovt nedsettendeuttalelser. Også i det tilfellet anvendte tingretten en betinget reaksjon.

Dissensavgjørelsen i LF-2017-146001 har noe begrenset vekt i vår sak siden utsagnet der gjaldt en direkte oppfordring til drap i tillegg til diskriminerende utsagn. Det er sikker rett at drapstrusler som utgangspunkt straffes med ubetinget fengsel. Tiltalte i vår sak har ikke oppfordret til vold.

Sakens skjerpende omstendigheter bør imidlertid og gi utslag i fengselsstraffens lengde. Retten fastsetter derfor straffen til 24 dager betinget fengsel med tillegg av en følbar bot på kr 10 000,-, subsidiært 20 dager fengsel.

Sakskostnader
Aktor har nedlagt påstand om at sakskostnader idømmes etter rettens skjønn. Hovedregelen er at sakskostnader skal idømmes, jf. straffeprosessloven § 436. Det følger av straffeprosessloven §437 at retten skal se hen til om det vil være mulig å oppnå betaling, samt tiltaltes økonomiske evne.

Kommentarer

comments

Utenriks

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*